Hvorfor virker ikke puppene?

Du har slengt ut puppen. Og så virker den ikke! Da er det naturlig å spørre seg: Hva er det som er så himla vanskelig med å amme? Vi er skapt til det, ikke sant? Er ikke det den primære årsaken til at vi har pupper? Og hvordan skulle barna ha overlevd i steinalderen hvis mødrene ikke klarte å amme? Det var garantert ikke noe nantillegg å få.

Uansett er det et statistisk faktum at mange kvinner har startproblemer med ammingen. Enkelte klarer ikke å amme i det hele tatt. Hvorfor i all verden virket ikke puppene? Jeg følte at alle kvinner i hele verden klarte å amme, unntatt meg. Trøske og brystbetennelser og indre stress gjorde at jeg ikke har klart å fullamme noen av mine barn. Så satt jeg der da. Inkompetent. Ukvinnelig. En defekt melkeku. Jeg hadde forestilt meg at jeg kom til å sitte som Madonna med barnet, og kikke ned på det harmoniske, lille barnet som fornøyd glugget i seg melk. I stedet satt jeg der med vrengt ansikt, blødende brystvorte og en skrikende baby på armen.

Jordmødrene på sykehuset brukte ulike metoder for å ”hjelpe til” med ammingen. Enkelte bare vrengte brystvorten min inn i munnen på barnet. Det er bannlyst med hjelpemidler også. Hver gang jeg syntes jeg hadde funnet en alternativ løsning, for eksempel brystskjold (en plastikkbrystvorte som legges som en beskyttelse over brystvorten), så jordmødrene på meg som om de vurderte å diske meg fra en konkurranse. Jeg lurte også på om jeg hadde nok melk, ettersom poden bare skrek hver gang han hadde spist. Jada, sa jordmødrene, naturen er viselig innrettet med hensyn til tilbud og etterspørsel. Men naturen har ikke alltid intelligens. Sønnen min gikk dramatisk ned i vekt, og dermed økte presset på ammingen.

Til slutt følte jeg meg fanget i et ammefengsel, der de hvitfrakkede var fengselsvokterne og barnet min cellekamerat. Brystvortene og nervene ble gradvis mer tynnslitt, og etter noen dager fikk jeg et klaustrofobisk sammenbrudd:

- Hjelp, ropte jeg.       - Vi kommer aldri levende herfra!

Da fikk jeg hjelp fra uventet hold. En av jordmødrene listet seg nærmere sengen, så på meg med et blikk som om hun var i ferd med å røpe en statshemmelighet, og hvisket:

- Det finnes alternativer.

Hun forlot rommet, og kom tilbake litt senere med flakkende blikk og noe i hendene. Ikke en baufil bakt inn i bløtkake, men en brystpumpe pakket inn i et håndkle. Nå kunne jeg gi sønnen min den melken jeg klarte, og deretter morsmelkerstatning til han ble mett. For første gang kunne vi begge slappe av og sove etter et måltid.

Jeg er overbevist om at påstanden om at alle kvinner er i stand til å amme, er noe tull. Jeg kjenner flere kvinner som har forsøkt til de nesten har brutt sammen, eller barnet har vært farlig underernært, fordi de ikke har klart å produsere nok melk. Jeg kjenner kvinner som ikke har klart å amme fordi de har hatt for mye melk. Jeg kjenner kvinner som har hatt barn som bare ikke ville ta puppen. Og jeg kjenner kvinner som bare synes amming er vondt og ekkelt, eller får gjentatte brystbetennelser.

Så hva med alt det fantastiske man leser om amming, som at barna får høyere intelligens og sterkere immunforsvar? Her i Norge har vi gode erstatningsprodukter, og det er ingen undersøkelser som viser at barn oppfostret på flaske blir dummere eller sykere enn andre. Alle barn jeg kjenner som har blitt oppfostret med ”plastpupp”, er sunne, sterke og aktive. Inkludert mine egne.

 

Tips!

- Litt amming er bedre enn ingenting. Gi den melken du har, og morsmelkerstatning etterpå.

- Det finnes en nesespray, Syntocinon. som kan lette utdrivingsrefleksen, slik at melken kommer lettere (sprayen er reseptbelagt). 

- Synes du bare det er ekkelt å amme? Pump deg på flaske og mat barnet etterpå.   

- Brystbetennelse er skrekkelig. Dersom noen hadde spurt meg om jeg ville amputere puppene da det sto på som verst, hadde jeg svart kontant ja. Mange orker ikke amme etter en slik betennelse, og det er dumt hvis man har kommet godt i gang. Følg legen eller helsestasjonens råd angående forebygging og lindring.

- Hvis ammingen går ad dundas, ta med deg fordelene med plastpupp:

* Du blir mindre bundet til barnet, og kan lettere gå ut en kveld.

* Du slipper voldsomme hormonsvingninger og energiløshet

* Du får et barn som blir mindre masete om kvelden (når puppene begynner å bli tomme).

*Båndet mellom far og barn styrkes, når også han får være med på å mate barnet.