Vår
førstefødte hadde fløyet 14 ganger før han fylte to år, og smilte verdensvant til
flyvertinnene hver gang han steg inn i flyet. Først var han med på rundreise i
Asia da han var fire måneder. Det ble en fantastisk tur, der vi opplevde mye og
ble sammensveiset som en familie. For sikkerhets skyld rådførte jeg meg med en
barnepsykolog før vi dro. Han var klar i sin tale: Så lenge dere er rolige og
trygge, vil barnet være det samme. Og poden var rolig og harmonisk hele turen. Rundt
ham svinset to brune og blide foreldre som hadde tid til ham hele tiden.
Barn
skulle ikke begrense våre liv, ble vi enige om før fødselen. Nei vel. Men det
lønner seg å planlegge litt, fikk vi lære. Først gjorde vi den tabben at vi
bestilte tur til en tropisk øy som var full av malariamygg. Myggen var ikke av
den uskyldigste sorten heller, men såkalt hjernemalaria. Etter hvert som jeg
stirret på den forstørrede myggen på nettet, som lignet et monster med en diger
snabel, og leste om hvordan den kunne spise opp hele hjernemassen til et
menneske, ble jeg mer og mer redd. Jeg så for meg at den snek seg inn under
myggnettingen til babyen om natten, og dagen etter våknet han opp med en halv
hjerne. Etter noen netter hvor jeg våknet opp og badet i min egen svette, endte
det med at vi avbestilte hele turen. Det hadde ikke blitt ferie hvis jeg skulle
gått rundt med panisk blikk og barnet på armen, innpakket som en mumie.
Vår
sønns hjerne kostet oss noen tusen, ettersom vi ikke hadde
avbestillingsforsikring. Jeg ville selvsagt ha betalt en million, om så skulle
være. Men hadde vi brukt våre egne hjerner, kunne vi sluppet å betale noe i det
hele tatt.
I
stedet valgte vi å reise til steder der det var et godt utbygget helsevesen, og
vi følte oss trygge på at babyen enkelt ville få hjelp dersom det skulle være
noe.
Du
kan uansett ikke sikre deg mot alt. Jeg husker en gang vi skulle fly med propellfly
fra Bali til Kuala Lumpur. Etter en humpete flytur, der poden hadde fortært en
flaske melk, hadde vi kommet oss frem til flyplassen og sjekket inn alt. Det er
ikke nødvendig med noe ekstra skift for den lille turen, sa vi bråkjekt. Men i
det vi skulle gå gjennom sikkerhetskontrollen, åpnet poden munnen og badet min
mann i sur melk. Han hadde ikke annet valg enn å løpe inn i en suvenirbutikk på
den knøttlille flyplassen og kjøpe en grusom t-skjorte med akvariefisk på, to
størrelser for liten.
Kos dere på
turen. Men husk at det ikke er ferie dere er på. I realiteten har dere fått
betalt av den norske stat for å være omsorgspersoner for et lite menneske.
Mange ser ut til å glemme at skriking, bleieskift og nattevåk er blindpassasjerer.
Likevel: Alt er litt lettere når solen skinner og man slipper å stirre på regningsbunken.
Tips!
- Sovekrybbe på fly er populært.
Bestill god tid i forveien!
- Det kan være rimeligere å kjøpe
vogn når dere kommer frem enn å ta med egen.
- I enkelte land er det ikke ordentlige
barnestoler. Det kan derfor være lurt å ha med en barnestol i tøystoff (fåes
kjøpt i store babybutikker), som du kan tre over en vanlig stol og dermed gjøre
den om til en barnestol.
- Enkelte flyselskap tillater
bilstol på turen, ettersom det passer flysetene. Det kan være praktisk og trygt
for barnet å sitte i sin egen stol på flyet, og dere har bilstol når dere
kommer frem (langt fra alle taxier og biler i andre land har dette).
- Lang flytur og du ønsker at
barnet skal sove? I stedet for sovemedisin kan du prøve Fenanin, som er en
allergimedisin som virker beroligende.
Er bleier bleier?
I vår familie er det mannen min som
er den selvoppnevnte bleiemesteren. Som regel er det jeg som har klumset med
bleiene så barna tisser utenfor, og så får den ”klønete” pappaen skylden.
- Pappa, nå har
du satt på bleien skjevt igjen, sier de ansatte i barnehagen, og smiler overbærende.
Min mann kan ta
støyten for mye, men grensen går ved min bleieslumsing.
- Det er ikke
jeg, det er mammaen, retter han, og gjør personalet like forvirret hver gang.
Av en eller
annen grunn klarer jeg alltid å kjøpe bleier i feil størrelse Enten kjøper jeg
for store, slik at barna nesten ikke klarer å gå. Eller jeg kjøper dem for små,
så de tisser utenfor og får gnagsår i skrittet. Og når jeg endelig har kjøpt
riktig størrelse, har jeg kjøpt feil type. Var jeg ikke klar over hvor styrete
det var for barnehagen å skifte trusebleier fremfor vanlige bleier, når alle
ytterklærne måtte av og på hver gang? Og hvorfor kjøpte jeg ikke bleiene som
var på tilbud? En gang spurte han meg i fullt alvor, om jeg kjøpte feil bleier bare
for å provosere ham.
Tips!
- Noen ganger må det sterkere skyts
enn sink til. Det finnes en salve på apoteket som heter Inotinol (brukes
opprinnelig mot hemoroider), og er ypperlig for å reparere sår hud i en fart.
- Dersom barnet er veldig sårt: Vask
med olje, det er mer skånsomt mot huden.
Her er link til da vi var på ferie med førstemann på fire måneder:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar